Det har vært store fremskritt når det kommer til forbedring av menneskers helse verden over. Mødre- og barnedødelighet har blitt redusert og levealderen stiger i hele verden. Til tross for denne fremgangen har den gode utviklingen stagnert rundt utryddelse av sykdommer som malaria og tuberkulose.
For at dette bærekraftsmålet skal nås, kreves det en massiv innsats de neste 15 årene. Dette gjelder spesielt når det kommer til utryddelse av alvorlige sykdommer og opplæring av nødvendig personell. En nøkkel til måloppnåelse er å sikre alle grunnleggende helsetjenester, adgang til medisiner og støtte til forskning.
Innen 2030 skal man ha redusert mødredødeligheten i verden til under 70 per 100 000 levendefødte. Man skal få slutt på dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under fem år, med et felles mål for alle land om å redusere dødeligheten blant nyfødte til høyst 12 per 1 000 levendefødte og blant barn under fem år til høyst 25 per 1 000 levendefødte.
Innen 2030 skal man ha stanset epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer samt bekjempe hepatitt, vannbårne og andre smittsomme sykdommer. Man skal betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord. Man skal også styrke forebygging og behandling av misbruk, blant annet av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol.
Innen 2030 skal man ha redusert prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet.
«Even a very small UBI can really help with a deeply difficult situation. The lockdown in Kenya to reduce the spread of the coronavirus was hard on rural communities like those in the UBI study, which were already quite poor. The social safety net is limited, and people go hungry even in good times. When people earned less money, they were more likely to have to give up necessities. Food insecurity was widespread — 68 percent of households in the control group reported experiencing hunger in the last 30 days.
But the UBI measurably improved things — not just for the people still receiving it but also in the group where the last payments stopped in December. “Recipients were 4.9-10.8 percentage points less likely to report experiencing hunger,” the paper finds, and “3.6-5.7 percentage points less likely to have had a household member sick during the last 30 days.” Recipients were even less likely to be depressed.»
https://www.vox.com/future-perfect/2020/9/2/21409142/basic-income-kenya-weather-covid-19-crisis?utm_campaign=vox&utm_content=entry&utm_medium=social&utm_source=facebook&fbclid=IwAR21b4CVQhX_LpclvM4oU-160xCRn2L4EaohJNVKjxEOqW6N9oIfKFEDCl4
Evenlyn Forget, professor i Helseøkonomi. Om prøveprosjektet og resultatene i Dauphin, Canada. 8.5% færre sykehusbesøk i perioden forsøket pågikk! Særlig reduksjon i psykiske problemer, men også vold i hjemme, arbeidsulykker og bilulykker var det færre av. Generelt en økning av livskvalitet, og det gjaldt også for de som ikke mottok utbetalingen. Alle i samfunnet fikk bedre livskvalitet.
https://www.lse.ac.uk/LSEE-Research-on-South-Eastern-Europe/Assets/Documents/Events/Conferences-Symposia-Programmes-and-Agendas/2018/FORGET-MINCOME-and-Ontario-short.pdf