I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen under fattigdomsgrensa på 1,90 dollar dagen blitt mer enn halvert. I dag er andelen på rundt 8,6 prosent. Til tross for denne fremgangen er verden ikke i rute for å nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030.
For å bekjempe fattigdom må den økonomiske veksten være inkluderende og fordeles jevnere blant land og befolkning. Land må derfor investere i viktige sosiale tjenester, og gi like muligheter til alle sine borgere.
Innen 2030 skal alle kvinner og menn, særlig fattige og sårbare personer, har lik rett til økonomiske ressurser samt tilgang til grunnleggende tjenester, eierskap til og kontroll over jord og annen form for eiendom, arv, naturressurser, egnet teknologi og finansielle tjenester, herunder mikrofinansiering.
Innen 2030 skal man ha lyktes i å bygge opp motstandskraften til fattige og personer i utsatte situasjoner, slik at de blir mindre utsatt for og sårbare overfor klimarelaterte ekstreme hendelser og andre økonomiske, sosiale og miljømessige påkjenninger og katastrofer.