Selv om mange fattige land har hatt en positiv økonomisk utvikling på grunn av fattigdomsbekjempelse, har gapet mellom enkeltpersoner og grupper, basert på kjønn, alder, etnisitet, og økonomisk og sosial status steget. Økonomisk vekst har bidratt til at flere land har blitt rikere, men har ikke automatisk ført til mindre fattigdom. Inntektsforskjellen i verden øker til tross for at 40 prosent av verdens fattigste tjener bedre i dag enn tidligere.
For å redusere ulikhet i og mellom land må det finnes en rettferdig fordeling av et lands ressurser. De fattigste og de marginalisert gruppene må gis muligheter og tjenester slik at de kan skape seg bedre levekår. Viktige tiltak er lik tilgang til skole, helsehjelp og gode skattesystemer.
Innen 2030 skal man ha oppnådd en gradvis og varig inntektsøkning for de fattigste 40 prosent av befolkningen. Man skal sørge for å myndiggjøre alle og fremme deres sosiale, økonomiske og politiske inkludering, uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status.
Innen 2030 skal man ha vedtatt politikk, særlig når det gjelder skatter og avgifter, lønn og sosialomsorg, som har som mål å oppnå en gradvis utjevning av forskjeller. Man skal ha bedret reguleringen av og tilsynet med globale finansmarkeder og finansinstitusjoner, og styrket gjennomføringen av regelverket. Utviklingslandene skal blir bedre representert og få større grad av medbestemmelse i beslutningsprosessene i globale finansinstitusjoner.
Innen 2030 skal man ha lagt til rette for migrasjon og mobilitet i ordnede, trygge, regelmessige og ansvarlige former, blant annet ved å gjennomføre en planmessig og godt forvaltet migrasjonspolitikk.