Er ikke lystbetont frivillig arbeid like mye verdt som lønnet arbeid?

Den første september startet vi et prosjekt for å lære mer om hvilken type frivillig arbeid som blir gjort og hvor mange timer arbeid som blir utført. Nå er vi halvveis i prosjektet som skal avsluttes 31 oktober. Vi har 19 frivillige i ulike aldersgrupper som er med og registrerer. I tillegg er det en egen registrering for en arbeidsgruppe som jobber for skolehager på Haugalandet og for Haugaland kunstverk. 

Vi har bedt våre frivillige om å skrive ned hvilket prosjekt eller kontekst de har arbeidet. For eksempel for en organisasjon eller hjulpet naboen, venner eller familie. Prosjektet er ment å være en utforsking av den usynlige verdiskapingen som blir gjort og vi ønsker å samle informasjon. Vi mener at det er svært viktig å ha noen reelle eksempler å vise til når det gjelder verdiskaping utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. 

For arbeidsgruppen for skolehager er dette en fin måte å vise egeninnsatsen som er blitt gjort. Dette er noe som kan legges ved i søknader for midler for eksempel. Det samme gjelder for Haugaland Kunstverk, i tillegg til bevisstgjøring innad både for den enkelte og for organisasjonen som helhet, om hvor mye ubetalt innsats som faktisk blir gjort. 

Her på hjemmesiden har vi en oppdatering hver mandag hvor det legges til timer fra forrige uke, og summen som viser er totalsummen av timer som er arbeidet av deltakerne i prosjektet. 

Underveis har det dukket opp mange spørsmål? Hva vil det si å gjøre noe for andre? Vi har avgrenset det til å ikke inkludere egne barn som bor hjemme, selv om det også i prinsippet kan regnes som nødvendig arbeid. Noen av våre frivillige er alderspensjonister og til nå har de meldt om blant annet hjelp til pass av barnebarn. 

Mange av deltakerne driver med organisasjonsarbeid og det er en betydelig innsats som legges inn i arbeidet. Tid går med til planlegging, møter, nettverksarbeid og kommunikasjon. Mye tid går med til søknadsarbeid for å få midler til å gjennomføre prosjekter, videre må midlene brukes innenfor de rammene som er gitt og rapporter skal skrives. 

Vi ser også at det er gjort mye forskjellig fysisk arbeid for både organisasjoner og til hjelp for venner, slekt og naboer. Mye av dette arbeidet er helt nødvendig for å få kabalen til å gå opp. 

Fra vårt perspektiv er dette verdifull verdiskaping. Men hvor verdifullt? Er alt av arbeidet like verdifullt eller bør det være en form for rangering av verdien av arbeidet? Hvem er det verdifullt for? I verdikalkulatoren vår har satt timeverdien på arbeidet til henholdsvis; 300, 500 og 1000 kroner. 

Frivillig arbeid blir sett som lystbetont og meningsfullt, men mange av oss som aktivt driver med frivillig arbeid gjør det like mye fordi vi ser et behov og føler ofte en slags forpliktelse for å gjøre arbeidet. Frivillig arbeid kan være så lystbetont og meningsfullt at en ikke føler det vil være behov for “høy betaling”, men er ikke lystbetont arbeid også verdt like mye verdt som lønnet arbeid? 

Åpent møte på Totalen Kaffebar

Vi inviterte til et første åpent møte på Totalen Kaffebar den 29 august for å presentere styret i vår nystiftede organisasjon og for å diskutere grunninntekt med andre interesserte. Helene Harris-Christensen ledet møtet på en glimrende måte. Anja Askeland presenterte litt om bakgrunnen for oppstarten og litt av historien til bevegelsen. Videre presenterte vi oss og fortalte om hva som først fikk oss interessert i grunninntekt. 

Anja la vekt på den demokratiserende effekten grunninntekt har. Gjennom at hver og en får frihet til bestemme over sitt eget liv. Ingen demokrati uten også økonomisk demokrati. Ben Kristian Hope fortalte om sine egne erfaringer med NAV og la vekt på hvordan grunninntekt kan løse utfordringene med stigmatisering og fattigdom. Helene var opptatt av to ting, den ene er den liberalistiske friheten grunninntekt representerer, og siden hun arbeider i offentlig sektor ser hun hvor mye unødvendig kontroll og mistenkeliggjøring som er innebygget i systemet, og la også vekt på avbyråkratiseringen som kan bli en følge av grunninntekt. 

Det ble en veldig god diskusjon rundt bordet. Mange viktige argumenter for grunninntekt kom opp til diskusjon. Blant annet som kompensasjon for omsorgsarbeid, for bedre helse og livskvalitet, og for ungdommen slik at de lettere kan finne seg selv og en plass i en verden i endring. Videre hadde vi en god diskusjon om hvordan vi kan arbeide videre. Vi tar med oss alle de gode innspillene og ideene i vårt videre arbeid. Noe vi virkelig må prioritere er å finne gode måter å inkludere flere med i arbeidet. Fortsettelse følger.