BIEN Haugaland

Etter en nedgang i antallet mennesker som led av sult fra 1990-tallet og til 2014, stiger nå antallet igjen. I 2017 var det om lag 821 millioner mennesker som var rammet av sult, og det forventes det at det kommer til å være to milliarder underernærte mennesker i verden i 2050, om ikke noe gjøres.

Det er på tide at vi revurderer hvordan vi dyrker, fordeler og konsumerer maten vår. For å snu denne negative trenden, er det viktig at investeringer i jordbruk rettes mot bærekraftig matproduksjon og produktivitet. Hvis vi gjør dette på riktig måte, kan jordbruk, skogbruk og fiske sørge for næringsrik mat til alle, og samtidig være en viktig inntektskilde.

Innen 2030 skal man ha utryddet sult og sikret alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, blant andre spedbarn, tilgang til trygg, ernæringsmessig fullgod og tilstrekkelig mat hele året.

Innen 2030 skal man ha utryddet alle former for feilernæring, og innen 2025 nådd de internasjonalt avtalte målene som gjelder veksthemming og avmagring hos barn under fem år, samt ivaretatt ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende mødre og eldre personer.

Innen 2030 skal man sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste landbruksmetoder som gir økt produktivitet og produksjon, bidrar til å opprettholde økosystemene, styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelser og andre katastrofer, og som gradvis fører til bedre jordkvalitet.

I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen under fattigdomsgrensa på 1,90 dollar dagen blitt mer enn halvert. I dag er andelen på rundt 8,6 prosent. Til tross for denne fremgangen er verden ikke i rute for å nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030.

For å bekjempe fattigdom må den økonomiske veksten være inkluderende og fordeles jevnere blant land og befolkning. Land må derfor investere i viktige sosiale tjenester, og gi like muligheter til alle sine borgere.

Innen 2030 skal alle kvinner og menn, særlig fattige og sårbare personer, har lik rett til økonomiske ressurser samt tilgang til grunnleggende tjenester, eierskap til og kontroll over jord og annen form for eiendom, arv, naturressurser, egnet teknologi og finansielle tjenester, herunder mikrofinansiering.

Innen 2030 skal man ha lyktes i å bygge opp motstandskraften til fattige og personer i utsatte situasjoner, slik at de blir mindre utsatt for og sårbare overfor klimarelaterte ekstreme hendelser og andre økonomiske, sosiale og miljømessige påkjenninger og katastrofer.